Manndreas tar dype løp i bakrommet

Konge vil kanskje noen si, Manndreas drar vandrehistorier fra svenskegrensa igjen. Andre vil kanskje stønne og okke seg, men her er altså et nytt innlegg i Manndreas-sagaen.

På Solbakken er det mer og mer å finne på. Vi lager en del ting og for tiden driver Manndreas, Andreas Kjelstrup, Even og Vælders på med en minimusikal. En biblioteksmusikal. Den blir knallbra. På mandag laget vi en minirevy på en time. Vår gruppe laget en sak vi kalte "Ut av skapet". Den handlet om usikre ungdommers seksualitet. Jeg og Even måtte selvfølgelig spille homo. Jeg har funnet ut at jeg faktisk har et ganske greit tak på homoroller, men liker det dårlig. Vi spilte også helsesøstere som minst ville stått til Oscar. At det var en dans med i forestillingen er ikke så viktig...

Til helga kommer jeg hjem. Da skal det drekkes med gamlefolka. Rass, Fjes, GrinerunkerJuell og Børre. Manndreas skal også treffe Nora og Stine Storvik igjen. Det er fordi han savner dem. Nora har lovt at Stine Storvik skal ha på seg drøy utrigning. Kanskje Frank blir flau da. Lov å håpe.

Jeg har rød lue på meg nå, mer er det ikke å melde fra Sør-Odals storstue

Manndreas raper nasjonalsangen med bass og tenor

Ja så menn, Manndreas åpner gluggene og gir dere rykende ting fra åkerland. På Skarnes lengter alle etter frihelga, så også Manndreas. Han skal besøke sin kjæreste på det blide vestland. Jeg har verken mobil eller helt peiling på hvordan jeg skal komme meg ditt, men skitt au, det løser seg sikkert...

Manndreas har satt opp sin første sketsj i går, en sketsj som fikk mye ros av våre instruktører. Sketsjen var en "Cæsar møter teaterscenen"-sketsj og ble fremført av Even - saudaværingen, Daniel - den lille morsomme, Vælders - gretten, tjukk og liten med trebein og Marianne - Stavangerbabe. Selv var jeg bare konferansier for den sketsjen, men hadde regi og slikt. Hvis noen skolerevymennesker leser dette - ring meg... eller, ring til Solbakken, mobilen er borte.

Manndreas lovte en presentasjon av jentene. De er adskillig mange flere enn oss kara, og man finner mye sært og merkelig blant dem. Jeg har blitt mest kjent med Linn fra Bergen, en liten blond bergenser med et språk selv Sindre ikke hadde fikset i fylla. Ved siden av oss bor Nora og Mari. Nora kommer fra Skien og er mildt sagt brystfager. Brystfager og ustabil. Av en eller annen merkelig grunn eter hun alltid på samme bord som meg og er veldig klengete. Jeg er redd. Mari er fra Oslo, Tåsen og var på Pimp the Brides-bussen. Meget stilig ung kvinne som til tider er ufølsom - konge! På andre siden av oss bor Helene og Freja. Helene er fra oljehovedstaden og er kliss lik min venn fra ungdomsskolen Ragnhild. Herregud så like de er. Nesten unaturlig like. Freja reiser rundt med sirkus og er min medsolist i koret. Duetten vår blir sjef. Ellers bor Kathrine - sjonglør og Ragnhild oppe i vår etasje. De er trivelige, jada...

Nede i førsteetasje finner man blant annet Marianne - liten og nett - også fra Stavanger. Meget talentfull jente og veldig fjern som full. Gunvor bor også nede, ekte trønder med signalrødt hår og en brautende fremtoning. Hyggelig da. Cecilie bor også nede. Hun spilte i Manglerudrevyen og er venn med Pernille som jeg kjenner. Kanskje den med størst talent her oppe. Bitte liten da, akkurat som Padøy. Marita bor sammen med Cecilie. Hun har magiske fingre og kommer fra Chile. Ja, mann!

Nå gidder jeg ikke mer, reiser til Haugesund i morgen, stemningsrapport på mandag.

Manndreas viser David hvor Juell kjøpte ølet

Ja godtfolk, Manndreas piper fra Skarnes igjen - og gjør det med stil og eleganse. Har nå vært her i to uker, men føles ut som to måneder. Det mener hvertfall de andre her, jeg bare jatter med for å virke tøff. I går hadde jeg på meg slips - frivillig, det havnet på hodet etter hvert før jeg og Aleks prøvde å steke lørdagspizza med lighter.

Jeg har lagd ferdig masken min, den ble stygg. Ligner litt på turtles nummer fem - Arne...

I dag skal jeg, Even og Vælders lage sketsjer til vår første cabarevy. Vælders er en grinete, men fantastisk rå fyr fra Valders. Hva han heter på ordentlig husker ingen. Even er fra Sauda, et bortgjemt sted på vestlandet. Han er stødig og legger seg alltid først, men har en fantastisk evne til å spille prest. Hvis Even blir ordinert blir jeg kristen. Hvis Even blir imam vil jeg fortsatt stå uten religion.

I går danset jeg til cubansk musikk. Det gikk selvfølgelig ikke så bra og kommentarer som "jøss, det var de stiveste hoftene jeg har sett på denne siden av ekvator" og "han danset faktisk enda dårligere enn deg, Andreas", haglet, men jeg ler av det hele. Ingen kan imitere marakeshdansing som Manndreas uansett.

Dere har hørt om Aleks, Even og Vælders, hva med de andre kara? Er de like frekke i kjeften som Sindre eller like Hulkenaktige som godeste Espen? Vel, tja. Aleks sin venn heter Daniel og kommer også fra Asker. Jeg liker Daniel veldig godt, altså på en mandig og heterofil måte. Daniel er litt liten og i en fysisk form som får Nora til å virke som Marit Bjørgen, men er kongen allikevel. Plages dog av noen smårips som sender lugubre meldinger mens de er forlovet og står i med andre på huset. Fredrik bor sammen med Even og er alle jenters drømmemann tror jeg. Kommer også fra Asker og kjører et tett snusløp. Fredrik sykler og er meget trivelig.
De to siste heter Andre og Terje. Andre er merket av et langt liv med forbudte stoffer, stammer og skjelver om hverandre. Likevel er han steintøff og morsom på sin måte. Nå har han dratt til USA, ingen vet om han vil returnere. Terje er skalla, hvit i huden og har tatovert "Brothers in arms" på brystet. Han røyker rullings. Nuff said...

Jentene her er adskillig flere og strekker seg over et vidt spekter. Vi har jenter som har vært i marinen, vi har jenter hvis rom er mer rosa enn Eli på sitt verste og vi har hyggelige jenter. Jentedelen får dere i neste avsnitt av Manndreas taler. Nå er det kjøttgryte og spagetti

Manndreas går på epleslang i Edens hage...

Ja, da er et slags internett oppe og går her i ødemarka og Manndreas kan få finpusset sine bloggerferdigheter nok en gang. Her på folkehøyskolen er det liv og røre tross i at vi bare er 26 elever. Ekstremt samling med syke mennesker og slikt, men morsomt er det lell.

Manndreas undervises i morsomme og interessante fag som skuespillerteknikk og teatersport, men alle medaljer har en bakside og Solbakkens bakside heter dans og maskeverksted. Uttrykket "fisk på land" får en ny betydning når Manndreas svinger seg i speilsalen og drar noen lekne splitthopp til applaus fra alle jentene. Uttrykket "skulle ønske jeg var død" er også en gjenganger når vi har maske- eller kostymeverksted. I dag designet jeg min første kilt. Den ble selvfølgelig stygg, jeg er da ikke homofil.

Vi er bare åtte gutter her, en gjeng med sære karer. Jeg sover på rom med Aleksander, en pratesyk og vanvittig morsom type. Jeg ler så jævelig at jeg sikler dammer. Selvfølgelig går det i tiss- og bæsj- og litt forhudshumor. Appropos seksuelle avvik, jeg har spilt et par roller hittil, tre av dem var blotter, homofil og pedofil. Lenge leve mangfoldet...

Mer kommer heftig senere når trådløst er oppe og jeg kan benytte min skjønne bærbare...