Vi oppsummerer litt...

Ja, da er verken juleneket i havn eller julestemningen på plass, men Manndreas innser at året sakte smyger seg mot Ragnarokk og at puslespillet bør pusles ferdig. Drøyt 350 av brikkene er på plass og de resterende skal snart legges ned - med klamme hender naturligvis...

Så hva bringer hverdagen for tiden, hvordan klarer Manndreas seg? Tid for å finne ut (kunne vært introen til en NRK-serie med Gunvor Hals).

Manndreas går på Bårdar og trives som parasitter i en snytefille. Klassemiljøet er virkelig en høydare og drekking med gjengen går utenpå det meste som skjer for tiden. Espen Rass Graff kommer snart hjem igjen, så det kan jo hende at det forandrer seg, men maken til miljø skal man lete lenge etter. Dette skrives med høy colapromille, men såpass kan Manndreas lire av seg uten å bli sentimental.

For å sitere forfatteren Bjørnstjerne Bjørnsson fra verket "Smærte, mor":

Thi i dage vor danseundervisning er levebrød
Og tilværen går i ett med nattens snø (sne i originalversjonen)
Så lyser en flamme op et nakent skrik
Sosialt samhold gjør meg rik (ikke på penger, bare når Kris spanderer Jack og Cola)
Rik paa sang, taarer og den kristne salmen
Skal vi knulle som gnagere i sengehalmen?

Bjørre (psevdonymet til Bjørnstjerne)

Det Bjørnstjerne prøver å si er at intimkontakt er viktig og at mat faktisk er relativt dyrt. At Manndreas sannsynligvis hadde fått 5- på denne diktanalysen sier sitt...

Manndreas er singel også, det er rart. Nok et langdistanseforhold endte i begravelse og "You Raise Me Up" og kondolanser ble øst fra folkets munn. Nå var det strengt tatt ingen som sang noe, men hadde vi levd i musikalverdenen ville det her vært flettet inn en mektig baritonsolo uten noe særlig til andrestemmer (kanskje i siste refreng). Skal forbli singel en stund merker jeg, kanskje gifte meg med Jon Henrik, kineseren, men da skal vi ha et åpent forhold...

Jon Henrik -
kineserer som knipser mye på scenen og er generelt klovn. Danse kan han ikke...
Hannah Berg har tatt bildet

Bårdar faglig sett går så som så, Manndreas har fått en dypere plié og har klart det kunstykke det er å ta i gulvet mens han står rett opp og ned. Dere som vil, kan lage en facebookgruppe der dere hyller meg. Manndreas har heller ikke noe godt forhold til auditionteknikk og hørelære der han bæsjer på leggen rett som det er, men musikalhistorie med Andreas Diesen går jo greit... Vi skulle hatt prøve i det stoffet.

Men, det er ferie nå! Huset kommer til å bli rent ned av Håkon og Juell, Rass kommer til å bli pakket inn og solgt som handelsslave til Latinamerika, Mari Fossum kommer til å synge "Betatt, blendet og besnæret" og gløggen skal flomme som svette fra en kokt huskatt. Elsker vi det? Vi tilber det...

Hva tenker Manndreas videre? Joda, han skal suge til seg så mye erfaring og kunnskap fra Nils Erik og de andre på Bårdar og han kan starte sin egen musikalskole i kjelleren. Thomas skal undervise i flamenco og Daniel Dystebakken skal vise hvordan man kan klemme seg opp på en høy Ciss.

Men, seriøst, hva tenker egentlig Manndreas videre? Manndreas tenker tekst i samklang med sang og dialog. Manndreas vil skrive, kanskje utdanne seg som journalisr, lage ting på scenen, kjempediffust, men akkurat det vil Manndreas. Han vil også gjerne samarbeide med folk han virkelig liker, så ikke ha telefonen på lydløs de nærmeste dagene... Men Manndreas kommer nok ikke til å søke noe andreår, Manndreas vil ikke tolke sanger fra 1924. Bårdar er topp uansett.

Hva mer vil dere høre, høre om Frank - spanjakken? Eller Even, vestlendingen som kanskje kommer tilbake etter jul og setter en stoppe for all umoralen som foregår på rommet sitt når jeg og Aksel er alene hjemme? Kanskje, kanskje ikke, jeg kan hvertfall fortsette i det uendelige nå så sent på natten (døgnrytme er for folk som har eksamen).

Andreas, Gard og Annekine fra M2. Gard er kledd som en herre, Manndreas mer som en sliten flerbrukshippie fra staten Missouri. Vi skal på teltur til sommeren. Lill Kristin har knipset blinkskuddet.

Tar vi utgangspunkt i bildet (som man ofte gjør i eksamensperioder) ser vi at det er en del øl og andre rusmidler ute i omløp. Øl er viktig, Manndreas gjør mye rart i ølrus, men det er en del av studentlivet. Manndreas gjør mye rart når han ikke er ruset på annet enn luften i sal 8 også, men det kan vi ta i en annen blogg. Uansett så har jeg det bra, så bra at svadarytmen i dette innlegget kunne fylt Noas ark og vel så det.

Manndreas jobber også, fortsatt på Meny, men har ikke så veldig lyst til å fortsette. Manndreas vil ikke jobbe med barn heller, men kanskje selge billetter på et institusjonsteater. Eventuelt prostituere seg med Thomas og Lars, bare det er lønnsomt og ikke så kaldt. Noen som trenger et arbeidsjern? Jeg kan løfte skikkelig tungt og trenger bare en tre-fire pauser midt på dagen.

Ukens ord:

Ukens ord har ligget litt på is i det siste, men nå svinger Manndreas rivjernet og tolker det norske språk igjen. Dagens ord er kamuflasje, noe som er viktig når man verken danser eller synger andrestemmer tilfredsstillende.

*Musikk i bakgrunnen - Wildest World med Trond Teigen*

Danselærer: Andreas, hvorfor står du bak veggen og danser, jeg ser deg ikke i speilet...

Andreas: Beklager, danselærer... Jeg skal flytte meg

Danselærer: Det hjelper ikke å flytte seg to milimeter, jeg ser ikke om flatbacken din sitter som den skal...

Andreas: Okey *trår motvillig frem til første rekke*

Danselærer: Den sitter langt fra som den skal

Andreas: Ja, okey. Kan jeg skrive en sang om det?

Danselærer: Nei, men du burde danse lyrisk jazz med Geir Gundersen på kveldstid

Andreas: Det skal jeg lærer *går bakerst igjen*

Danselærer: Ikke kamufler deg, Andreas, dette er en visningsklasse og du følges med argusøyne. Vi ser deg ikke ute i gangen.

Andreas: Nei, lærer *fortsetter å danse*

Allikevel trives jeg, elsker å leve osv...

Natta, nå har jeg blitt trøtt...

Hva jeg blir pinlig berørt av...

I en Team Antonsen-episode prøver Harald, Bård og Atle å gjøre Kristoffer Schau mest mulig flau. Det viser seg til slutt at fotballjentenes gresshoppedans fra VM i -95 fremkallet høyest blussefaktor.

Nå er det en gang sånn at Manndreas også ofte blir pinlig berørt av småting i livet. Siden jeg har mye å gjøre, blir det bare en liten smakebit, men kos dykk likevel gutar...

Reklamer:
Når Manndreas hviler røv foran tv-en (det hender) går ofte programmet til reklame. Noen reklamer kan være ålreit, men andre er så kleine at det gjør vondt i øyeballene, såfremt som regnbue- og netthinne. Det første eksemplet er den nye reklamen til posten. Settingen er rett og slett å la helt vanlige mennesker prate om hvor uuutrolig mange pakker de må frakte rundt juletider. Vel og bra å la vanlige mennesker utfolde seg på tv, men herregud så flaut det er. Temlig oppleste og automatiske replikker a la (gebrokkent) "Det er så mange pakker at julenissen trenger Palagrin Forte" osv...

En del av gjengen som står bak Postens nye storsatsing.

Noe annet på tv som gjør meg forlegen er Roar Stokke - tv3s kommentator på store fotballbegivenheter. Sist onsdag var kara samlet for å se Rosenborg bæsje på leggen mot Chelsea. Det som imidlertidig var mest pinlig var ikke Bjørn Tore Kvarme, men kommentarer som det her:

Sidekommentator: Banemannskapet fikk heldigvis fjernet snøen før kampen...

Roar the Man: Det hadde ikke gjort noe med litt snø, Chelsea kunne jo bare strødd slik som de strør pasninger for tiden

*kjempelang pause før kanal 4 faller ut et lite sekund*

Kara: Gud bedre...

Flere ting Manndreas synes er pinlig:

- Folk som synger flerstemt a capella
- Intervjuer med idrettspersoner
- Filmer som er dubbet
- Gutter som er åpenbart kåte (faller ofte i denne fella selv)
- Mange av øvelsene vi gjør i skuespill (f.eks kryss med masker)
- Kvinnefotball
- Paralympics

Osv...