Umotivert kåseri - del 1

Umotivert kåseri - del 1

Jeg fikk et slags kall, fikk en trang til å feste umotiverte ord på arket. Flåseri forkledd i et kåseri, jeg bringer dere umotivert kåseri - del 1:

Ord er ufattelig gøy, mange ord er ufattelig rare og mange ord er så grove at de bare må nevnes rundt middagsbordet. Det er den grove delen jeg vil ta opp her og nå. Mennesker som meg selv, Alexander, Espen og Gaute synes grove ord og vendinger er fantastisk artig. Hadde en helt vanlig samtale på rom 208 blitt tapet og sendt på MTV ville sannsynligvis godt over 90% vært sensurert i form av pip. Hvis vi prøver oss på en lignende samtale rundt middagen reagerer gjerne Vællers og blir voldelig. Hva er så galt med ord som livmorshals, fostervannsshot, kjønnsleppekliss og sædglasur?

Hvis jeg går bort til en helt vanlig person på gata og drar følgende remse "Heisann person, jeg lurte på om du ville være med bort til bakeriet og spise litt morkake før vi sammen kunne prøvegurgle litt fostervann, ferskt selvfølgelig, slikke litt på et sukkertøy innsmurt i utflod og velte oss nakne i skrukkesvette", ville jeg sannsynligvis blitt anmeldt. Eneste som ville vært med på nevnte aktiviteterer nok Alexander, men han teller ikke...

Det jeg vil frem til er at det er tungt for oss som liker slik humor i samfunnet. Hvis man absolutt skal skrike opp om innvandreres, samers og kvinners rettigheter, kan de jaggu inkludere oss med pervers humor også. Vi kunne gått i 1.mai-tog under parolen "Fri flyt av kjønnssafter" og kastet navlestrengsrester på menneskene rundt mens vi ropte på en naken Kristoffer Schau. Ah, dette hadde vært ordentlig opptog det. Men, nå ties vi ihjel av politisk korrekte mennesker med smakfull humor. Nei, jeg tror jeg går til det skrittet å opprette en egen liten forening for mennesker som liker vaginahinne-humor. Alle perverse, foren Eder!

Hvor går veien videre?

"Hvor går veien videre" er jo på en måte et spørsmål jeg har stilt meg i det siste, kanskje ikke ordrett, men noe i den duren. Tidenes tyngste uke er forbi, en uke hvor jeg samlet sett har sovet like mye som Alexander og hatt en periode som selv multihandikappede mennesker uten følelse i kroppen hadde ansett som daff. Det å bli dumpet er faen meg det tyngste jeg har vært igjennom noen tang. Kall meg gjerne blasert Oslo-ungdom, men fakta er fakta. Kan ikke Norge rammes av terror eller noe så jeg får noe annet å tenke på.

Det er fint lite annet å melde også. Jeg har tenkt meg ut i dag muligens, et ledd i planen om å bli et fungerende menneske igjen, jeg fikk mobil til jul, så nå kan jeg lese meldinger igjen og jeg har.. eh... fått meg sokker med ukedagene på...

Det nye skoleåret kan like gjerne starte snart, det er lite her å gjøre. Det brygger opp til hyttetur, noe som jo er særdeles interessant, vi skal til Sverige osv. Kan bli et fint halvår. Dessverre skal man jo gjennom godbiter som Glåmdalsrevyen og slikt, men noe døvt må man da gjennom. Tviler på at engasjementet blir veldig stort i den forbindelse.

Så er det studier neste år, nå falt jo tilværelsen min litt i grus, men jeg tenker og vurderer muligheter. Det som frister er registudier, noe som egentlig er uhyre vanskelig å komme inn på. Journalistikk kommer jeg ikke inn på, grunnet noen slappe dager i førsteklasse, biokjemiker har jeg ikke fagene til å bli og dansestudier blir for krevende. Hurra, ting ser lyse ut, la oss feire...

Ironisk, informativ og vond hilsen fra en vonbroten mann, legg dere!

Et bilde som muntrer opp, min gode venn Gaute sammen med Montemario Gnavpotte, en kelner på en trivelig restaurant i Italia. Husker ikke hva den heter, men den anbefales...

Se et annet sted

Handlingen for tiden foregår på www.julekalenderen.blogspot.com