Blogg - tro det eller ei!

Innlegg søtti - et slags jubileum:

Del 1 - vår og sommerferie

Jeg har bestemt meg for å ta en runde med oppgulp og syrlige kommentarer - til glede for, rundt regnet, tre personer. Kristoffer (sånn at han kan kritisere og gi meg litt dårligere selvtillit), Petter Vermeli (masegutt) og horden av tilhengere som jeg bare kategoriserer under blodfans.

Så, hva er grunnen til at bloggerlysten har vært så fraværende? Er det fordi sommerferien var så utfordrende og fartsfyllt? Svaret er naturligvis nei. For å understreke det, bringer jeg dere litt prosa fra en kassemedarbeiders hverdag. Historiene er samlet under tittelen "Frukt- og grøntgaranti, bleiebonus og datovarer - hvor skal vi, hva er meningen med livet?" og utgis i disse dager på Kolon Forlag. Boken skal også brukes i pensumet til Salg og Service VK1. Historiene er også skrevet om for å passe teaterscenen og blir fremført som en enakter under "Teaterdagene" på Akershus teater neste år. Følgende sekvens er hentet fra teaterstykket:

Det er midt på dagen. Solen steker på butikkvinduet og svette mennesker i frekke skjorter og korte skjørt er innom for å kjøle seg ned med en Imsdal - fruktvann. Viften i kassa er slått på, men det merkes knapt. En kunde legger en avis, fire bokser med sardiner i lake, og en pakke med barberblad på rullebåndet - sånn som kunder ofte gjør. Butikkmedarbeideren scanner lojalt inn varene. Det blir hundreogtjuesju kroner til sammen.

Butikkmedarbeideren: Yes, da blir det hundreogtjuesju penger.
Kunde: *Grynt, knurr*

Kunden gir fra seg en hundrelapp som butikkmedarbeideren flittig kjører inn i Cash-Guarden. Kunden fortsetter å rote rundt i pungen, finner frem noen småvåte tjuekroninger som han legger på båndet.

Butikkmedarbeider: Oh, myntene skal inn på det mynttårnet du ser der

(lang pause, kunde fortsetter å se på myntene uten å foreta seg stort)

Butikkmedarbeider: Unnskyld, men jeg skal ikke ha myntene i kassa, de skal opp i det myntt...
Kunde: Vet du hva? Jeg hørte deg jævelig godt første gangen!
Butikkmedarbeider: Okja, men...
Kunde: Faen altså, få med en pose!
Butikkmedarbeider: Eh, jav....
Kunde: Nei, drit i posen da... *mye banning*
Butikkmedarbeider: .... kvitt....kvittering?
Kunde: Tror du det?

Kunden forlater butikken illsint, sannsynligvis for å handle på Ica, der man ikke praktiserer mynttårn.



For å ta et nytt eksempel, et grovere sådann. Dette kommer mot slutten av stykket, og er en slags moralsk pekefinger mot Vesten og alt det umoralske vi gjennomsyres av.

En kvinnelig kunde på rundt 50 år er i ferd med å handle noen helt dagligdagse varer. Et problem oppstår når butikkmedarbeideren lurer på om kunden har handlet appelsin, eller grapefrukt. Det er ikke alltid så lett å se forskjellen.

Butikkmedarbeider: Unnskyld, er dette appelsin eller grapefrukt?
Kunde: L'orange
Butikkmedarbeider: Hmm? Unnskyld...
Kunde: Har du hatt fransk på skolen? (pirrende undertone)
Butikkmedarbeider: Hehe, neei... jeg hadde tysk da...
Kunde: Dann sohnst du Waremgeben, zu hazgheinst traub zu Zwungern?
Butikkmedarbeider: Jiiz, så langt kom jeg rett og slett ikke...

Latter fra kunde, lavmælt... Hun er klar for å betale...


Kunde: Ja... hva skal jeg betale deg i da?
Butikkmedarbeider: Snille deg, penger er du snill...

Fråden står rundt kjeften på kunden, man kan se at eggstokkene hennes danser disco...

Kunde: Jaja, men vi sees snart igjen...
Butikkmedarbeider: (stille gråt) - Virkelig ikke



Før sommerferien:



Hovedproduksjon:

Hovedproduksjonen vår på Bårdar Akademiet (her skal ikke ord deles - det er en regel, men dette er faktisk det offisielle navnet), foregikk på Centralteateret. Et gammelt, ærverdig teater der svetten til Sverre Anker Ousdal og Toralv Maurstad sitter i sceneteppet, og man kan kjenne gamle guff fra tidligere oppsetninger av Peer Gynt, Hamlet og Byggmester Bob.

M2 var klare for å danse, synge og svette seg gjennom to nesten hele musikaler, det hele under grundig oppsyn av Renate Stridh, eller pastell-Renate som hun er mer kjent som. Prosessen bød på mange oppturer, noen ytterst få nedturer og en hel masse venting. Manndreas var så heldig å få tolke ku, en rolle han tryglet til seg på en fuktig fest, og fikk tygge tyggis på scenen. Resten av ensemblet gjorde roller med replikker. Musikalene det var snakk om, var naturligvis Into the Woods, og A Chorus Line. Forestillingene gikk over all forventning, selv Kristoffers monologprosjekt mot slutten ble møtt med høflig applaus. Alt i alt, tidenes sceneopplevelse.

Petter Vermeli:

Petter Vermeli, Petter Vermeli, Petter Vermeli, Petter Vermeli, Petter Vermeli, Petter Vermeli, Petter Vermeli, Petter Vermeli, Petter Vermeli, Petter Vermeli, Petter Vermeli, Petter Vermeli, Petter Vermeli, Petter Vermeli, Petter Vermeli, Petter Vermeli, Petter Vermeli, Petter Vermeli, Petter Vermeli, Petter Vermeli, Petter Vermeli, Petter Vermeli, Petter Vermeli, Petter Vermeli, Petter Vermeli, Petter Vermeli, Petter Vermeli, Petter Vermeli Petter Vermeli, Petter Vermeli, Petter Vermeli, Petter Vermeli, Petter Vermeli, Petter Vermeli, Petter Vermeli, Petter Vermeli.


Del 2 - handler en god del om Jesus Christ Superstar, hvordan er det å gratisjobbe med folk som Jonas Georg Digerud og Øyvin Berven? Kommer også til å handle om Smestad barneskole, og hva som rører seg der, og litt om underliv, kropp og knoll.